maybees verden

Inne i finnskogen kan alt skje,tusser og troll og magiske krefter,man kan føle det på kroppen at her er det mye som ligger gjemt mellom busker og kratt.

Ved vannet den kvelden opplevde jeg den ytterste fred,det var så hærlig,håper jeg får tilbake dit i sommer for det er bare magisk der.

Sitter hører no nydelig musikk,laleh heter hun og er ukjent for meg,men liker henne og her kan du høre,hva syns du?

Trommene banker,det er dunkelt mørke og røykfylt i rommet,stille stille bak i hodet hører jeg joiken,en hærlig suggesiv stemme som får meg helt dit…

Jeg er helt hensatt og jeg kan ikke fatte hvor heldig jeg er!

Så galskapens måltid da,det er virkelig galskap,hærlig gladgalskap og jeg ser meg rundt og ser jeg er ikke riktig så gal som jeg trudde,det er de som er verre ja

Det er et hærlig gledelig sammensurium av div rop og det er nesten halleluja stemning,forretten kommer som er vegetarrett,noe deilige syrnete grønsaker med urter vi knapt har hørt om,alt er veldig godt og spesielt.

Hoveretten er et kapittel for seg selv,først tar de bestikket og jeg tenker ok vi får vel nytt,men inn kommer servitørene med hodelykter på for i rummet er det mørkt og røykfylt,de har sneballer i hånden,disse skal vi altså vaske oss med skjønner vi etterhvert,for maten er lammeskank med småptet på spidd og noe grønnsaker,den serveres med tytterbær krem i kremmerhus,alt skal spises med fingrene.

Ok det er bare skride til verket og det var nydelig,kjøttet ramla av knoken og det var så mørt at det trengtes ikke tygges.

Desserten ble servert først av en ballong vi fikk,inni den ballongen var en annen som da inneholdt sausen,det var en slags ølsaus som skulle brukes oppå sjokolademoussen,sausen angret jeg på at jeg tok på for den var ikke god men ellers var det meget godt alt.

Skal ikke si så mye mer,det var iallefall villkvinner,det var et langt måltid og mye annet morro så litt over midnatt dro jeg hjem,da var magen helt utslitt og jeg har tilbringet natten på do:)

vel det var mye fett og mye rart jeg kanskje ikke har så godt av,men en opplevelse.

Det beste med hele helgen var de fine damene som hadde historier å dele,og trommene,og joiken og ola stinnerbom,hærlig hærlig,den mannen var bare helt åååå,han kunne danse,synge,spille og det meste annet,så hva trenger man si mer da,han var perfekt:)og vakker i tillegg.

hehe

vel nå er det bare lande da,få tankene sortert og få noe ut av dette på lang sikt,for alle har vi noe lære av disse villkvinnene,ikke tenke så mye,ikke bruke så mye energi på menn som ikke vil forstå,bare gjøre,gjøre det man vil og ikke la seg bestemme over.

Villkvinnen er hjemme igjen fra seminar,det var flott,bare flott,jeg har vært i min egen lille verden av trommer og samisk musikk,det har vært så mye fint å se og høre og kan ikke forklare godt nok.

Men dagen har vært vond også,like før jeg dro ringte tlf,det var han jeg trudde brydde seg om meg om som var på ferie i thailand,han som hadde snakket så stygt om menn som hadde seg thaidamer,og han kunne aldri finne på no sånn,han var ikke sånn.

Nå sier han,jeg har gjort noe dumt,jeg skjønte det med en gang,jeg viste det før han sa det,har ikke hørt no på flere dager,jeg ble brått iskald og tenkte til helvet med deg,bare sa jeg hadde det travelt og la på,sendte ei melding med beskjed om å aldri ta kontakt igjen,og vekk var han fra tlf og facebook,samler ikke på drittsekker.

Så det var godt å være vill ikveld,jeg har sunget og trommet og meditert,og vi har gått i villkvinne tog,det var godt å være seg selv blandt likesinnede uten å trenge se seg rundt å være redd,hva vil de tru.

Til helvete med alle drittsekker,her blir det ikke mer kosa kos og kjære mor,ikke lek med meg da er du borte fra mitt liv på evig tid.

Dette gjorde vel ikke mitt syn på på dette bedre,men men om de heller vil ha thaidamer så er det vel noe de ikke får her som de får der…håper drømen ikke blir knust,for her finnes ikke mer og hente,og ja…jeg er forbannet og sur.

Ja nå blir det villkvinne seminar:)gu som jeg gleder meg,det blir tapas og fest middag i morro og masse åndelig påfyll med en fantastisk kvinne ved navn rosa.

Det blir tromming og fakkeltog og masse annet åndelig føde,hele fredag og lørdag.

Nå stikker jeg snart for å få med meg litt villkvinne føde:)

Ja så har jeg fått fikset meg opp,og gu så fint det ble:)

Stilisten var råflink og jeg var vel noe skeptisk en stund da han sier,oi her kan vi leke oss:)

Men fint ble det,stript helt nederst bare først og mørkere i etterveksten før hun la fargen i hele håret.

Og som han sa,er du ikke gift nu så blir du det iallefall nå:)

Ja nå er de ferdige,ble de ikke fine?disse skal mellomste få,vi er begge glad i lilla så disse faller nok i smak:)

jeg har blitt strikkoman,og det merker jeg på musklene,jeg skjønner de som får dårlige muskler av å ha strikket hele livet for dette tar på fingrer og musklene i rygg og skuldre.

Men i morgen blir det avslapping i frisørstolen:)også på valentines day:)

Ja det er morsdag,og igår fikk jeg hilsen i avisa,søte mellomste pia mi på 13 hadde satt inn anonse i avisa helt alene,mamma mi,gratulerer med morsdagen,jeg er kjempeglad i deg:)

Er ikke det fint da?ble så glad,og pappaen hennes viste heller ikke,dette hadde hun gjort selv:)

Var å klippet meg også og fikk en overaskelse,frisøren spurte meg om jeg ville være hårmodell,hun skulle velge en hun ville ha som hårmodell til noen eksperter kom tirsdag,og hun mente håret mitt var perfekt:)

Jeg ble jo så glad og sa klart ja,får farget det gratis og ordnet det og kanskje blir det no nytt og spennende:)rødt blir det iallefall,har klippet litt,jeg kunne kjenne på det i helga og tirsdag kunne hun ta mer om jeg ville:)

Har lyst på litt mer krøller egentlig,lyst på en sånn halvlang marilyn monroo variant med sånne fine krøller:)

tips og bilder taes imot med takk.

jeg tror jeg dør ropte hun!

hun hadde vært urolig i kroppen hele dagen,musklene var i spenn og hun følte seg sykere og sykere,så begynte hun og svette,hun hadde svettet mye den siste tiden,unormalt mye mente hun.Hun følte det som influensa nesten,men hun hadde ikke feber.

Hun ble svimmel,kvalmen kom og hun ble helt nummen i ansiktet,vestre siden var helt borte og hun kjente panikken kom,nå dør jeg,det er slag tenkte hun.

Det ble verre og verre,det begynte prikke i armene og beina,svetten rant og hun heiv etter pusten,det snørte seg i halsen og det ble brått vanskelig svelge.

Hele kroppen var i beredskap,legg deg og sov tenkte hun,du er nok bare sliten,hun la seg på sofaen men alt ble bare verre og verre og hun tenkte nå ringer jeg anbulansen,jeg er sikker på at det må være hjertet.

Det svei i brystet og hun hikstet mens pusten gikk som på en hvalross,hun tok tlf og sendte ei melding i ren desperasjon til den eneste hun turte snakke med,i løpet av et øyeblikk var hun ikke alene lenger.

Hun krøp sammen i forsterstilling og hylskreik,jeg dør,jeg er sikker på at jeg dør,jeg orker ikke mer.

Hun kjente armene rundt seg som hysjet,så så,pust…trekk pusten rolig nå,det går bra,det går bra.

Hun kjente kroppen skjelve,og koppen ramla ut av hendene hennes,stemmen var langt borte i det fjerne da hun kjente kroppen sakte men sikkert roe seg,stemmen ble klarere og hun hørte igjen.

Tårene rant ned kinnene,og hun så opp mens hun spurte,hva er det som skjer med meg?hva er det som er galt?

Etter at alt hadde roet seg tenkte hun enda,jeg kommer til å dø om jeg opplever det der igjen,jeg vil ikke mer,aldri mer.

Hun hadde mistet kontrollen,hun hadde vært der hun så mange ganger hadde sagt hun aldri skulle komme,hun hadde en for sterk psyke,hun hadde ikke angst tenkte hun,hun ville ikke tenke på det.

Men nå skjønte hun brått,kroppen hennes hadde gått i katastrofe beredskap og hun tenkte på alt som hadde skjedd før,hun så for seg og var helt sikker på at det var det samme som skjedde nå som før.

Hun hadde ikke sett men det hadde han,men nå så hun,for hun hadde sett før,hun hadde sett andre nære hatt det likedan,da hadde hun vært den som trøstet og roet,hun hadde vært den som hysja og visket det går bra…

Plutselig var hun på den andre siden,og hun tenkte,som livet endrer seg,man skal aldri si aldri.

Og enda skjønte hun ikke hva som hadde trigget hele greia,det var ikke første gangen,men aldri hadde det vært sånn før,som regel hadde hun hatt grunner før,mens nå var det ingen grunn lenger…